Nyheter

,

Workshop med «Chess-dirigenten»

Anders Eljas er mannen som blant annet har arrangert og dirigert musikken i ABBA-musikalen Chess. I dag er den anerkjente multikunstneren på Høyskolen Kristiania, institutt Musikkteaterhøyskolen, for å dele sin kunnskap med studenter på bachelor i musikkteater.

 

På spørsmål om hva han har tenkt til å lære bort på workshopen, svarer han

 

– Jeg kommer til å gi dem en musikalsk oversikt, og dele litt om hva jeg tenker om sammenhengen mellom musikk og tekst. Eller se om de har noe å lære meg! En god leksjon gir utbytte til både lærer og student. Kanskje jeg ser på det mer som en «guiding»?

 

 Foto: David Fielder. 

 

En multikunstner

Anders er født i Stockholm, og her lærte han seg piano av stumfilmspianisten Gullan Landberg. Han tok også musikklærereksamen ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. I dag er han både komponist, arrangør, akkompagnatør, dirigent og kapellmester.

 

Gjennom Chess-eventyret har han hatt en stor karriere internasjonalt. Han medvirket på Broadway med både Chess og Carrie samtidig, før han til slutt endte opp i Norge, hvor han er samboer med Wenche Myhre. En annen suksess hvor han hadde orkestreringen var Kristina från Duvemåla, som ble spilt for en million svensker da den ble satt opp i 1995. Verket ble senere oppført i konsertversjon i Royal Albert Hall i London.

 

I tiden før Chess jobbet han blant annet som produsent ved CBS Music, som senere ble Sony Music, og som kapellmester for en kabaret på nattklubben Alexandras. Han har også vært personlig akkompagnatør for operasangeren Kjerstin Dellert. Han spilte keyboard på ABBAs Europa- og Australia-turné i 1977, var kapellmester i Mamma Mia på Folketeateret i Oslo (2009) og skrev filmmusikken til Mio min Mio.

           

I 2009 dirigerte han BBCs symfoniorkester foran et publikum på omkring 36 000 personer i  Hyde Park i London. På konserten medvirket blant annet Chaka KhanJamie CullumKylie MinogueLuluBAO og Elaine Paige. Han beskriver opplevelsen som mektig.

 

– Det var en veldig spesiell følelse å stå foran et av de større orkestrene i verden, med et publikumshav foran scenen. Her lærte jeg også hvorfor en arrangør helst skal kommunisere med artisten direkte, og ikke via management.

 

Da han ikke fikk snakke med 80-tallssuperstjernen Chaka Kahn direkte, måtte han gå via managementet.

 

-Da jeg spurte om hun ville ha et arr med rolig eller pompøs avslutning, så fikk jeg svaret «rolig». På prøven lurte hun på hvorfor slutten var så rolig… Jeg forklarte hva managementet hadde uttrykt, hvorpå hun svarte «never listen to management!».

 

Helt fra antikkens Hellas har vi mennesker verdsatt musikkteater. Hvorfor det, tror du?

-Det kan være kombinasjonen av musikk og tekst. Musikk har en magisk evne til og berøre følelser gjennom usynlige snarveier. Tekst hjelper til å forklare hva stykket handler om.

 

«Live will live forever»

 

– Det finnes også en egen magi ved en live-forestilling. Det skjer ofte noe mellom publikum og utøvere som påvirker forestillingen. Dette skjer aldri med film eller innspilt materiale. Publikum får selvfølgelig følelser av innspilt materiale, men det påvirker ikke oppsetningen, sier han, og trekker frem et eksempel.

 

-I et musikkshow for lenge siden var det et komisk innslag. Skuespilleren fikk stor respons hver kveld på sitt nummer. Han begynte å legge til litt mer og mer, for å lokke publikum til latter. Etter et par uker hadde nummeret dobbel lengde. Plutselig ble det mindre latter. Han skjønte ikke hva som var galt, men det viste seg at nummeret hadde gått glipp av sin opprinnelige kjapphet, og dermed mistet det sin dramaturgi og komiske timing.

 

-Jeg tror grunnen til at musikkteater finnes, er møtet mellom utøvere og publikum. Live will live forever!»

 

 

Hvordan har musikkteaterfeltet utviklet seg fra 70-80-tallet til i dag?

 

– Det har vært en klar økning av frekvensen på antall musikaler. Det har også skjedd en oppstramming i budsjettene. Da jeg skrev Chess var det for et orkester på 26 personer. I dag er 13-personersutgaven den som produsentene er mest interessert i, fordi det er billigere. Ensemblene har blitt mindre, og musikerne færre, sier han, og utdyper;

 

-På 70-tallet i USA hadde Musicians Union kontrakt med teatrene på Broadway som var avhengig av hvor mange plasser det var i teatret, dette avgjorde minimumstørrelsen på orkesteret. Jeg tror ikke dette kravet eksisterer i dag.

 

Har du en oppfordring til de som studerer musikkteater i dag, og som skal inn i en bransje med hard konkurranse?

– Ta alle jobber du kan, for å få vist hva du kan og synes så mye som mulig. Det kan sitte noen i publikum som oppdager deg.