Nyheter

Ved Musikkteaterhøyskolen legges det stor vekt på en praktisk tilnærming til entreprenørskap og det å skulle lære å tilegne seg kunnskap gjennom et helt reelt prosjekt – Musikal-i-teten.

Kunst og/eller næring? Med entreprenørskap på timeplanen

Norges første bachelor i musikkteater er også Norges eneste utøverutdanning på bachelornivå med det å skulle overleve som kunstner som obligatorisk emne gjennom hele utdanningen. Ved musikkteaterhøyskolen legges det stor vekt på en praktisk tilnærming til entreprenørskap og det å skulle lære å tilegne seg kunnskap gjennom et helt reelt prosjekt – Musikal-i-teten. I forbindelse med dette ble ansvarlig for entreprenørskapsemnet, førstelektor Signe Alexandra Domogalla, intervjuet av Maria K. Landmark i Norske Dansekunstneres tidsskrift På Spissen senhøsten 2017. Intervjuet er gjengitt med tillatelse fra Landmark.

Hva legger du i ordet entreprenørskap?
Entreprenørskap handler om å se muligheter og å gripe dem. Å skape sin egen bedrift eller sitt eget prosjekt, og om å fylle et tomrom i et marked. Et marked i kunstsammenheng kan være så mye: en nisje innen scenekunst, en tjeneste eller en løsning for bedrifter eller en spesiell målgruppe – eller man kan skape sitt eget marked ved å løse et behov for noen som de kanskje ikke trodde at de hadde.

Dere underviser entreprenørskap på Musikkteaterhøyskolen. Hvorfor?
Det enkle svaret på dette spørsmålet er: fordi vi ønsker at de skal kunne leve av å være kunstnere. Vi ønsker ikke å utdanne noen til arbeidsledighet, og da må vi gi studentene verktøy som gjør at de faktisk kan få og opprettholde en karriere. Faget og de ferdighetene de tilegner seg som utøvere, er viktigst og skal stå i høysetet under utdanningen, men det hjelper ikke at man er flink til å synge, danse og spille teater hvis man ikke har verktøy til å nå frem med det. Entreprenørskapsemnet handler både om å se seg selv i en kontekst, kunstnerisk og i et marked, og om å opparbeide seg noen verktøy for å kunne nå ut – både overfor potensielle arbeidsgivere og som igangsettere av egne prosjekter. Hos oss gjennomsyrer entreprenørskapstanken hele studiet. Emnet undervises de første fem semestrene, og er obligatorisk for alle. I tillegg til å gi studentene forelesninger som handler om finansiering (både privat og offentlig), søknadsskriving, markedsføring, kontekstualisering, gruppeprosesser og lignende, må de jobbe med et prosjekt hvor de produserer en musikkteaterfestival.

For mange kunstnere er entreprenørskap et belastet ord. Hva tror du grunnen til det er, og hvorfor kan man ha nytte av å tenke på seg selv som en entreprenør?
-Ord er viktige, og at man kan diskutere hvordan man bruker et ord, hva man legger i det, og hvilke implikasjoner det har for hvordan man fremstår for det markedet man forholder seg til. Personlig mener jeg at mange kunstnere er alt for redde for å bruke et språk som er litt mer forståelig for andre deler av samfunnet. Uavhengig av om man jobber med “smal” scenekunst eller show, så forholder alle seg til et marked og en kundegruppe. Jeg kjenner veldig få kunstnere som ikke – i større eller mindre grad – er entreprenører. Jeg tror ikke at noens kunst blir mindre nyskapende, utforskende eller grensesprengende ved å kalle en spade for en spade. Men alt handler selvfølgelig om å kommunisere med ulike målgrupper. Dersom man søker prosjektstøtte hos Kulturrådet, er kanskje ikke økonomiske begreper som marked, kundegruppe og entreprenørskap det som best underbygger det kunstneriske prosjektet og søknaden. Men dersom man skal kommunisere med politikere eller investorer/sponsorer vil man ha utbytte av i større grad å bruke deres språk, for å trekke linjer mellom kunsten og markedet/samfunnet. Det ferdige verket eller produktet vil jo uansett kommunisere kommunisere på en annen måte, gjennom et kunstnerisk uttrykk. Målet med å være kunstner bør jo, etter min mening, være å kunne kommunisere med noen ved hjelp av kunsten. Det å også se på seg selv som en entreprenør og en som forholder seg til et marked vil kanskje gjøre at man får muligheten til å kommunisere kunsten sin til flere mennesker. I tillegg til at man i større grad vil kunne leve av kunstnerisk arbeid, og kanskje til og med skape arbeidsplasser for flere kunstnere.

Musikal-i-teten er Nordens første musikkteaterfestival og arrangeres for tredje gang høsten 2018 i Oslo. Festivalen er drevet av studentene på Musikkteaterhøyskolen i Oslo og har fokus på å fremme profesjonelt og nyskapande musikkteater – samt sjangeren i seg selv. Årets leder av festivalen, som man ser på bildet, er Fride Snipsøyr Holøs. Mer informasjon om festivalen finner du her: http://musikaliteten.no/

Tekst: Signe Alexandra Domogalla og Maria K. Landmark
Bilde: Jenny-Marita Sørås